Av: Magnar Johannesen

FORD CAPRI MKII 1974 – 77.

Allerede i 1970, mindre enn et år etter at Capri MKI var presentert for verden, startet Ford arbeidet på Capri MKII. Først i januar 1974 fikk man se Caprien med det røde klistremerket «II» på bakluken og MKII ble tilgjengelig fra 28 februar 1974. Den totale utvendige forandringen og den ”tredje døren mente Ford ville spille en stor rolle for Capriens popularitet. Ford hadde i allefall forandret de to tingene MKI ble mest kritisert for, bagasjeplassen og utsikten bakover. Med åpent rom mellom kupeen og bagasjerommet; bakluken og baksetet som kunne felles flatt ned, var bagasjeplassen blitt betydelig større enn på MKI. Bakruten som var blitt 30 % større og sidevinduene bak som var 14 % større gjorde at det var blitt bedre sikt bakover i en Capri.


Bilde: Ford Capri 1.6L 1974

Capri MKII var mykere, lengre, tyngre, bredere, høyere og mindre aerodynamisk enn MKI, dette var mest rettet mot den engelske markedets familiebilkjøpere og mindre mot Tysklands sportsbilkjøpere, dette pga. at det engelske markedet var nesten dobbelt så stort som det tyske.

Med MKII ble det også introdusert luksusutgaver av modellen, 2.0 og 3.0 Ghia, disse var de fineste og dyrest utgavene av Caprien. Det Ford-eide firmaet Ghia i Torino, Italia var arkitekten bak bilene i samarbeid med Ford fabrikken i Køln, Tyskland. Servostyring ble for første gang tilbydd som ekstrautstyr på noen utgaver av Caprien.

Motorstørrelser og bokstavbetegnelser var forskjellig på de tyske og de engelske bilene også på MKII, så det letteste blir å skille landenes utgaver fra hverandre.

I England var den minste Caprien 1300 L med en Kent OHV motor med 57 Hk, deretter 1600 L  og XL med OHC motor med 72 Hk, og 1600 GT med 88 Hk. Ny motor i Capri var 2000 OHC fra Taunus med 98 Hk, denne motoren ble levert i 2000 GT og 2.0 Ghia. 3.0 motoren med 138 Hk ble brukt i 3000 GT og 3.0 Ghia.

I Tyskland var den minste også 1300 L, men også 1300 XL var tilgjengelig, og utgavene med 1600 OHC motor var de samme som i England, L, XL og GT.

I Tyskland ble ikke 2000 GT og 2.0 Ghia levert, men de brukte sin egen 2.3 V6 motor med 108 Hk, og utgavene med denne motoren var 2300 GT og 2.3 Ghia. Tyskland fikk for første gang Capri med den engelske 3.0 V6 motoren i 3000 GT og 3.0 Ghia. Fords C3 automatgirkasse var det mulig å få hvis det var ønske om det i alle modeller bortsett fra 1300 utgavene.

Bakakslingen på MKII var blitt litt over 5 cm bredere enn på MKI og bakakselutvekslingen var følgende: 1300 / 4:125:1,  1600 / 3;75:1, og 2000 og 2300 / 3:44:1 og 3000 / 3:09:1. MKII ble levert med 5″ stålfelger med 185 HR 70 dekk. På alle utgavene kunne man legge ned baksetet, men på GT og Ghia var det delt baksete, slik at man kunne legge ned ett sete av gangen. Vinduspusser / spyler på bakruten var ekstrautstyr på alle utgaver, bortsett fra Ghia, hvor det var standard. Instrumentene var likt som i –73 modellen men med en dimmer for belysningen i instrumentene.

Capri MKII ble også rustbehandlet under produksjonen. MKI hadde hatt en tendens til å begynne å ruste  veldig fort. Av andre ting som kan nevnes er at sikkerhetsbelter var blitt standard på Capri. Disse var bortgjemt bak sidepanelene bak på Ghia- utgavene. Fjærene både foran og bak var blitt lavere.

Ghia utgavene hadde spesielle seter, todelt gulvteppe med lang konsoll i midten m/ klokke. Dørtrekk og sidetrekk hadde teppe nederst og skumgummi polstring øverst, et veldig spesielt interiør med andre ord. Alle Ghia bilene hadde farget glass, soltak, radio, vinyltak, lister på side utvendig og vinduspusser/ spyler på bakruten.

Bilde: Ford Capri 3.0 Ghia, 1975

På bilutstillingen i Genève i mars 1975 ble den første Capri S presentert. Bilen var svart og hadde mattsvarte vinduslister, støtfangere og speil. Den var dekorert med gullfargete striper og emblem a la John Player Special design, derav navnet Capri JPS. Den hadde i tillegg farget glass og lettmetallfelger i gullfarge. Den 10. Juni var Capri S på markedet, den ble kun levert i svart og med 1600 OHC, 2000 OHC og 3000 V6 motorer. Litt senere ble S-utgavene i Tyskland utstyrt med frontspoiler, noe som kom litt senere i England.


Bilde: Ford Capri JPS 2.0, 1975

10 oktober 1975 ble det gjort forandringer på de engelske bilene. Capri L fikk andre felger og stoffseter istedenfor skaiseter. Capri GL erstattet XL og fikk: andre felger, vinduspusser/spyler på bakrute som standard, seter i GT-stil og midtkonsoll med klokke. Det ble også utgitt en billigutgave av 1300 L, med fast baksete og gummimatte i bagasjerom istedenfor teppe, men positive forskjeller fra sin forgjenger var at den hadde varmetråder i bakrute, stoffseter, gulvteppe, svarte støtfangere, bremsekraftforsterker og nødblinklys.

I mai 1976 fikk Caprien brytere til lys og vinduspussere/spylere, det var to hendler på rattstammen på motsatt side og like blinklyshendelen. Alle Caprier ble nå levert med vinduspusser/spyler på bakruten, bortsett fra 1300.

Capri S fikk sin frontspoiler på de engelske utgavene, gasstøtdempere, stivere fjærer og stabilisatorstag både foran og bak, tre eiket ratt, felger som på Ghia, radio og dobble dekorstriper på sidene av bilen, dette gjaldt både tyske og engelske biler. Capri S kunne nå også fåes i andre farver enn svart og 2000 OHC motoren var nå byttet ut med en 2.0 V6 motor i de tyske bilene. V6 ble også tilgjengelig i 2000 GT og Ghia hvis man ønsket det.


Bilde: Ford Capri 2.0S, 1976

I oktober 1976 ble all produksjon av Capri flyttet til Tyskland og forskjellen på bilene for det tyske og det engelske markedet ble mindre. I august 1977 ble produksjonen av Capri for det amerikanske markedet avsluttet. Antall produserte biler sank gradvis gjennom hele perioden med MKII, fra 183.706 biler i 1974 til 91.587 i 1977 og i 1978 var produksjonstallet nede i 69.112. Den største årsaken til dette var tapet av det amerikanske markedet. Ford tok avgjørelsen om produksjonen av Capri skulle avsluttes og hvis ikke måtte de satse på en ny type Capri, avgjørelsen om at Caprien skulle leve ble heldigvis tatt og arbeidet var i full gang, med Capri MKIII.