Av: Magnar Johannesen

FORD CAPRI MKIII 1978-87.

2. mars 1978 ble Capri MKIII lansert. Karroserimessig ganske lik MKII, men med en rekke utvendige forandringer allikevel. Disse forandringene var i første hånd gjort for å minske luftmotstanden,  som var større på MKII enn på MKI. På MKIII klarte man å minske luftmotstanden med 12.6 % i forhold til MKII. Forandringene utvendig på MKIII var også gjort med det formål at Caprien skulle få et bedre utseende i tillegg til at MKIII var blitt raskere, sikrere og mer økonomisk enn sin forgjenger pga mindre luftmotstand.


Bilde: Ford Capri 2.0 S, 1978

Capri MKIII hadde fått en helt ny front med dobble runde lykter, ny grill m/list på panseret som øverste del av den. Panseret var forlenget over lyktene og skjermene det samme, pluss at de sammen med frontplaten dannet spoileren som ble levert på MKII  Capri S. Støtfangerne var forandret og blinklysene var flyttet ned i støtfangeren foran. Begge støtfangerne hadde fått vinger som gikk bortover sidene på bilen til skjermbuene. Baklyktene var blitt større og var riflet a la Mercedes. Alle Capri MKIII hadde fått mattsvarte vinduslister, dørhåndtak, speil og støtfangere, noe som bare S-utgavene av MKII hadde. Mekanisk var MKIII lik MKII, men alle MKIII, bortsett fra 1300 hadde fått gasstøtdempere bak.

Følgende modeller av Capri MKIII kunne leveres ved lanseringen:  1300 med 54 Hk (kompresjon 8:1), 1300 med 57 Hk (kompresjon 9,2:1), begge ble levert i L-utgave. 1600 med 63 Hk (kun levert i Sverige, 1600 L og Gl med 72 Hk, 1600 S med 88 Hk, 2000 Gl, S og Ghia med 98 Hk (OHC motor), 2000 S med 90 Hk (V6 motor), 2300 S og Ghia med 108 Hk og 3000 S og Ghia med 138 Hk.

De forskjellige utgavene av MKIII ble levert med litt variert originalutstyr, som beskyttelseslister av gummi på sidene på L, GL og Ghia, mens S hadde store dekalstriper på sidene. GL og Ghia ble levert med tåkebaklys, dette var ekstrautstyr på de andre utgavene. Hattehylle var standardutstyr på S, GL og Ghia og følgende var ekstrautstyr på alle utgavene: Lyktespylere foran, innvendig justerbart speil, soltak og radio/kassettspiller. Innvendig hadde alle utgavene fått nytt ratt og viserne i instrumentene var nå oransje i stedet for hvite.

Ghia hadde fortsatt et interiør med særpreg i forhold til de andre utgavene, men S-utgavene hadde kommet nærmere Ghia standarden ved at de hadde fått Recaro seter (Recaroseter ble kun levert som ekstrautstyr i noen land, som f.eks. England) som var en viktig tilvekst både til S-bilene og Caprien generelt. Av andre ting som bør nevnes er at Ghia og S fortsatt ble levert med 7 eikede 5,5 » aluminiumsfelger, mens de andre ble levert med stålfelger og S ble levert med bakspoiler som tidligere.

På de tre første årene med MKIII ble det kun gjort noen små forandringer på modellprogrammet. I september 1978 ble L-utgavene levert med radio, S-utgavene fikk tåkelys og Ghia fikk radio/kassettspiller som standard utstyr og i april 1979 fikk s og GL innvendig justerbart speil på sjåførsiden og Ghia fikk lyktespylere som standard utrustning.

I april 1979 ble det også foretatt noen motorforandringer, 1300, 1600 og 2000 (OHC motor) fikk alle en effektøkning med en 2-3 Hk, og 2.3 V6 motoren ble forbedret med større ventiler, større porter for eksos og innsug og kompresjonen økte fra 8,75:1 til 9:1 og effekten var nå på 114 Hk mot tidligere 108 Hk.

I oktober 1980 fikk GL og S bredere felger, henholdsvis 5,5″ på GL og på S.I januar 1981 ble 1600 S erstattet med 1600 LS, som var en billigere utgave enn S pga. bruk av stålfelger og enkel forgasser.

På tre års dagen til MKIII skjedde det saker og ting med Capri utgavene. Dette var altså i mars 1981 og det ble da lansert to helt nye utgaver av Capri. Det var GT 4 som ble levert med 1600 og 2000 OHC motorer, litt forandret interiør og et stripesett på sidene og panser, noe som kjennetegner GT 4 utgavene. Den andre utgaven var 2.8 injection, som kom mer enn ti år senere enn den første Capri med bensininnsprøytning, RS 2600.

Bilde: Ford Capri 2.0 GT4, 1981

2.8 injection motor i Capri var ikke noe nytt fenomen, det var utprøvd allerede ved lanseringen av MKIII. Men fordi 3.0- literen var populær over det meste av Europa syntes Ford at det ikke var nødvendig å bygge en ny Capri utgave med 2.8i. På begynnelsen av 80-tallet hadde populariteten til 3.0 falt såpass mye at Ford nå ville satse på Capri 2.8 i som arvtaker til toppmodellen 3.0 i årsskiftet 81/82. Effekten på 160 Hk, akselerasjon 0-100 km/t på 7.9 sekund og en toppfart på 210 km/t gjorde 2.8i- utgaven til den mest sportslige Capri noensinne. Av standardutstyr hadde 2.8i servostyring, Bilstein støtdempere foran og bak, kraftigere stabilisatorstag foran og bak, stivere fjæring foran, enkle bladfjærer bak og  7″ aluminiumsfelger med 205/60 –dekk. Interiøret bestod av grå Recaro stoler av samme type som i Capri S og resten var likt Ghia- interiøret med lang midtkonsoll, polstrede dørtrekk/ sidetrekk bak med samme stoff som putene i setene på midtdelen og gulvteppe nederst, alt var grått bortsett fra midtkonsollen og nederste del av dashbordet som var svart, dette ble litt senere også grått. Radio/ kassettspiller var også standard.

1981 Ford Capri 2.8i Injection television advert
155,366 views
160    8
Published at 2006, October 02
1981 Ford Capri 2.8i Injection UK television advert.
Show More

I juli 81 kom Capri Turbo som i utgangspunktet var en 2.8i med skjermutbyggere, større frontspoiler og bakspoiler og den hadde en 2.8 forgassermotor med KKK-Turbo på 0.48 bar i ladetrykk, som resulterte i en effekt på 188 Hk. Prestasjonene var 0-100 km/t på ca. 8 sekunder og en toppfart på ca. 220 km/t. Interiøret bestod av samme type seter som i Escort RS 2000, mens resten var likt som i 2.8i men var helt svart. Capri Turbo ble levert med 6.5″ RS felger mens 7.5″ RS felger med 235/60-dekk og 75 % defferensialsperre var ekstrautstyr. Det ble kun produsert og solgt 200 stk. Capri Turbo i 81 og 82. Produksjonen opphørte i 1982. 1982 stoppet også Ford Motor Norge salget av Capri i her hjemme.

Bilde: Ford Turbocapri, 1981

I januar 1983 ble det foretatt innskrenkninger på modellprogrammet, og følgende modeller var på markedet i Europa: 1600 LS, 2000 S, 2300 S og 2.8 injection. 1600 LS var en ny modell basert på 1600 L. LS hadde soltak, vinduspusser/spyler på bakruten, og understell fra S som standardutstyr og LS hadde fått bedre og finere interiør enn L. 2000 S (OHC motor)  og 2300 (V6-motor) fikk 5-trinns girkasse, soltak, åpningsbare sideruter bak og interiøret var blitt like ens som i 2.8 injection bortsett fra framsetene og stoffet i dørtrekkene/sidetrekkene bak og setene. 2.8 injection fikk også 5 trinns girkasse, bredere dekalstriper på sidene, 24 mm stabilisatorstag foran og annet stoff på setene og dørtrekkene/sidetrekkene bak. I september 1983 ble alle Capri modellene levert med radio/kassettspiller som standard utstyr.

I juni 1984 ble hele modellprogrammet på Capri forandret, og de nye modellene lansert som de siste Capri modellene. I England ble LS byttet ut med «Laser», denne modellen hadde mer standardutstyr enn sin forgjenger, og det var følgende: Grill, panserlist, lyktringer og speil var lakkert i samme farge som bilens karosseri, annet stoff i interiøret, instrumenter som i S og 2.8 injection, stabilisatorstag fra 2.8 injection, stivere fjæring, 6″ 4-eiket RS-felger med 185/70-dekk og bakspoiler som 2.8 injection. Laser ble levert med både 1600 (73,5 Hk) og 2000 (OHC-motor med 101 Hk). 2.0 Laser ble levert med 5-trinns girkasse, noe som ble standard på 1.6 Laser litt senere i 1984. I Tyskland ble Laser-modellen levert under et annet navn, Capri 2.0 Super GT, men kun i utgave med 2000 OHC-motor. 2.8 injection ble fortsatt levert både i England og Tyskland, slik at modellprogrammet nå var innskrenket til 3 modeller i England og 2 modeller i Tyskland.

2.8 injection ble også forandret i 1984, og den nye modellen ble kalt Capri 2.8 super injection. Modellen ble levert med ZF-differensial-sperre, 7 eiket RS felger 7″x13 med 205/60 dekk, og deler av interiøret var trukket i skinn. I detalj var det sidene og ryggene på Recaro setene, sidene og midtdelen på baksetet, rattet,  felter på dørtrekkene/ sidetrekkene og girkula som nå var trukket i skinn. Også det andre stoffet i interiøret var skiftet ut. Grill, panserlist og lykteringene var nå lakkert i samme farge som bilens karosseri, mens speil, bakspoiler og støtfangere fortsatt var matt svart lakkert. Navnet på den nye modellen ble brukt i brosjyrer og annonser, men på bakluken stod det fortsatt bare Capri 2.8 injection. Som tidligere nevnt ble modellene som ble lansert i 1984 betegnet som de siste Capri’ene, men den absolutte slutten for Capri ble besørget av en modell, som var basert veldig mye på Capri 2.8 super injection, og den ble kalt Capri 280.

Capri 280 ble levert kun i fargen «Brooklands green», og forskjellen ellers fra Super injection var følgende: 7″x15 7-eiket RS-felger med 195/50-dekk, speilene var nå også i samme farge som bilens karosseri og interiøret, som nå var heltrukket i grått skinn med matchende burgunder røde kontraster. Capri 280 ble også levert med radio/kassettspiller og fire høyttalere. Opprinnelig skulle Capri 280 kun vært produsert i et antall på 500 stk, men når den siste Capri’en rullet av samlebåndet i Køln den 19 desember 1986, var antallet kommet opp i 1038 Capri 280 og 1 886 647 Caprier produsert siden produksjonsstart i 1968.

Av spesialmodeller blandt MKII og MKIII Capri kan de offisielle Ford- utgavene nevnes. Som med MKI fantes RS- tilbehøret. I tillegg leverte Ford såkalte X-PACK utstyrspakker der man kunne mikse og matche karosseribredding, motortrimming og understell. Ford ga også Tickford med Aston Martin som overhode retten til å bygge Tickford Capri med turbolader, basert på 2.8i. Av private firma var det ikke fullt så mange som satset på salg av ombygde modeller som med MKI. Noen eksempler er Turbo Technics 2.8i turbo og den tyske Mako med V8.